lørdag 14. februar 2015

Kapittel 7: Den digitalt kompetente skolen

7.1 Drivkrefter for skoleutvikling

Ersdal mener det er naivt å tro at IKT kan fungere som en katalysator for endring i skolen. Han mener det handler om kulturelle strømninger og kompetansekravene samfunnet stiller til skolen. De digitale mediene skaper utfordringer for skolen som organisasjon, og disse utfordringene må tas på alvor dersom vi skal skape gode vilkår for elevens læring. Videre skriver han at det er grunn til å stille spørsmål med organiseringen av skolen, at skolen skiller seg fra andre organisasjoner på flere måter, blant annet i spennet mellom tradisjon og fornying. Ersdal peker på tre faktorer i dagens skole som hindrer endring og reell skoleutvikling:
  1. Forandringer kommer ikke inn i skolen blant annet fordi på grunn av et kulturelt hegemoni, tanker om skolen som en motkultur mot fritidskulturen, teknologiskepsis og liknende. Skolen etablerer ikke forutsetninger for å prøve ut ny teknologi.
  2. Forandringer oppstår ikke i skolen på grunn av motstridende mål, manglende belønning av forandringer og at læreren mangler metoder for å kontrollere bruken av IKT i klasserommet. Lærerne velger ofte å ikke vektlegge eller se behovet for ny teknologi i undervisningen.
  3. Forandringer sprer seg ikke i klasserommet på grunn av dårlige kommunikasjonskanaler, hierarkiet i skolen, kamp mellom profesjonene og ulik tilgang til nødvendig utstyr. Disse institusjonelle faktorene begrenser lærernes muligheter til å ta i bruk ny teknologi i undervisningen.
Organiseringen av skoledagen har betydning for lærerens mulighet til å ta i bruk og utnytte ny teknologi i faglig sammenheng. Bruk av fagdager og andre alternative timefordelinger som bryter den faste skolehverdagen gir bedre muligheter for prosjektarbeid og problembasert læring som igjen letter integreringen av IKT.

Ersdal peker på ordet innovasjon som problematisk i skolen. Begrepet forutsetter nye initiativer som kommer fra skolen selv i motsetning til andre begreper som har vært brukt tidligere; som reform, fornyingsarbeid osv. En innovasjon er en planlagt endring som har til hensikt å forbedre praksis (Skogen & Sørlie 1992). Innføring av mer IKT i skolen er helt klart innovativt.

Drivkreftene i skoleutviklingen har jobbet for en overgang fra en skole der elevene reproduserer kunnskap til en skole der elevene produserer kunnskap selv.

Hvordan innovasjonen sprer seg er viktig, dette kalles diffusjon av innovasjoner. Hva skjer fra en idé oppstår til den blir en del av virksomhetens praksis? I følge diffusjonsteoretikeren Rogers er det fire hovedelementer som inngår i en spredningsprosess:
  1. Innovasjon
  2. Kommunikasjon
  3. Tid
  4. Det sosiale systemet

7.2 Helhetlig planlegging

Det er et behov for å oppskalere utviklingen av digital kompetanse i norsk skole. Entusiasmen til elever og enkeltlærere må smitte over på alle aktørene i skolen. Ersdal mener at digital kompetanse i skolen først og fremst dreier seg om pedagogisk bruk av IKT i forbindelse med bestemte læringsaktiviteter. Det er faktorer på ulike nivåer som spiller inn, fra det praksisnære til det praksisfjerne.

7.3 Endringsberedskap

Norske skoler er svært forskjellige i måten IKT er integrert i skolekulturen, og på et nasjonalt plan er dette et problem og en utfordring. Ersdal beskriver skolekultur som det hverdagslivet som preger en skole når det gjelder samarbeid, pedagogiske diskusjoner, elevenes roller og liknende. Dette varierer sterkt fra skole til skole. Dette kan skyldes manglende helthetlig planlegging og større vektlegging på å definere pedagogiske behov fremfor teknologiske muligheter.
Ersdal deler norsk skole i fire typer:
  1. Pendelskolen - utviklingsorientert, men mangler systematikk. Har ofte en svak ledelse.
  2. Konfliktskolen -  preget av motstand mot endringer. Mangler felles skolekultur.
  3. Den tradisjonstro skolen - mye motstand, men jobber systematisk. Har ofte en sterk ledelse, men konservative holdninger.
  4. Skolen med nye handlingsrom - utviklingsorientert og systematisk. Skolekulturen er åpen og positiv til endring.

7.4 Institusjonelle vilkår for endring

Hvis skolen ønsker å bruke IKT konstruktivt i opplæringen må lærerne få frigjøre seg fra de tradisjonelle rammer og viklår som ligger for skolen. Hvis de ikke får gjøre det vil ikke IKT bli integrert i læringsarbeidet, men være noe som elever og læeere gjør i tillegg. De fører meg seg misnøye og frustrasjoner som vil føre til konflikter i skolehverdagen. Tiden er viktg for lærere, så de som klarer å skape fleksible ordninger for bruk av IKT vil lykkes bedre med å inkludere teknologi i skolehverdagen.

En helhetlig satsning på skoleutvikling med itegrert bruk av IKT gir en positiv effekt i skolen, men det har ofte vært en mangelvare. Skolens ledelse må være deltakende i utviklingsarbeidet, være visjonære og kartlegge behovene på sin skole. Ledelse og lærere må analysere hva de ønsker å oppnå og fokusere på ved bruk av IKT i skolen.

7.5 Roller og relasjoner

Bruk av IKT kan påvirke rolleforståelsen mellom elever og lærere, og det er spesielt spørsmålet om elevmedvirkning og ønsket om å sette elevene mer i fokus for læringsaktivitetene som står sentralt. For at elevene skal kunne ha medbestemmelse og medvirkning må de få opplæring i dette. Elevmedvirkning er et middel for å bedre vilkårene for elevens læring.
Bruk av IKT kan medføre at enkelte lærere opplever en usikkerhet i egen rolle. I tillegg til å ha en kunnskapsformidlende rolle må læreren veilede, utfordre, være en kritisk dialogpartner og stimulere til samarbeid og søken. Lærerens fagkunnskap gir elevene en retning og innhold i sin IKT-bruk. Det er en slik lederrolle de fleste elever ønsker at læreren skal ha.
Arbeidsmiljø og samarbeid mellom lærerne har stor betydning for det pedagogiske utviklingsarbeidet. Mangel på kommunikasjon melom fagseksjonene er spesielt fremtredende på videregående skole.

7.6 Lærende skoler med digitale medier

Betingelser for en digitalt kompetent skole:
  • Optimal infrastruktur
    • utstyr, bredbånd og driftsstøtte skal være lett tilgjengelig
  • Helhetlig strategiarbeid
    • ledelsen må trekke hele skolens virksomhet inn i arbeidet
  • Visjonære styringsdokumenter
    • læreplaner, vurderingsformer og arbeidsmåter må gi skoler utfordringer og skape grobunn for nytenkning tilpasset ulike behov
  • Innovative digitale læringsressurser
    • elevenes kompetanseutvikling stimuleres av at innholdet i læringsarbeidet er medierikt og drevet av innovasjon
  • Elever som aktive kunnskapsprodusenter
    • andre sider ved elevenes erfaringsbalgrunn må trekkes inn i læringsarbeidet
  •  Lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT
    • trygghet i bruken av digitale medier og utfordringer i faglig rolle
  • Fleksible rammevilkår og læringsmiljø
    • arkitektur, økonomi, romorganisering
Det er sentralt å bruke elevenes erfaringsgrunnlag innen IKT som en ressurs, men samtidig ha et kritisk perspektiv som kan skape økt erkjennelse, innsikt og refleksjon hos eleven og deres forhold til IKT.

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

torsdag 12. februar 2015

Om pensumnotater

På bloggen min kommer jeg til å legge ut notater jeg tar meg mens jeg leser pensum. Det vil være en blanding av egne refleksjoner og lesenotater. Dette gjør jeg fordi jeg har dysleksi og er nødt til å reflektere og noterer mens jeg leser for å huske og forstå et jeg leser. Om notatene er til glede for andre er det hyggelig, men de er først om fremst men for eget bruk.